Første kvinne til 200 kamper

200 kamper fordelt på 11 sesonger i Bryne FK. En spiller som trossa legens råd om å aldri spille fotball igjen. En spiller som alltid har elska spillet og som setter laget først.

Hva betyr det for deg å oppnå 200 kamper for Bryne FK?

– Bryne har alltid vært en klubb jeg har sagt at jeg vil bli proff i. Jeg takka nei til proffkontrakt i andre klubber to-tre ganger i 2018, og i 2021, så det betyr derfor mye for meg at jeg kan si at jeg har vært så lenge i klubben. Jeg føler meg ydmyk som har fått muligheten, og at jeg har fått tillit i så mange kamper. I tillegg betyr det mye at jeg kan si at jeg har gjort det jeg kan for å løfte jente- og kvinnefotballen i klubben.

Hva skal til for å oppnå 200 kamper i en klubb?

– Da skal det være godt miljø i laget som gjør at du har lyst til å ofre så mye tid og legge ned så mye arbeid. I 2.divisjon har man opp mot 25 kamper i løpet av et år. Da trenger man 8-9 sesonger for å nå 200. For å være så lenge på ett sted må derfor miljøet være bra og det må være et lag som er tilpassa det nivået man selv ønsker å spille på. I tillegg er det grunnleggende med gode trenere, slik som vi har i Bryne, og man må rett og slett trives med det man holder på med.

Kamp nummer 200 mot Tynset endte med 3-0-seier. Johannessen satte inn 1-0-scoringen etter 20 minutter da hun etter et gjennomspill i bakrom la ballen på elegant vis i borteste hjørne for keeper. I forkant av kampen fikk hun blomster og en drakt med 200 på ryggen og teksten ”Marthe”.

– Det var en bra kamp. At det skulle bli gjort så mye rundt det i forkant, var jeg ikke klar over. Både Pål Stian og Terje hadde tale i garderoben, noe som gjorde at det kom noen tårer før kampen.

Johannessen trekker likevel fram at innstillingen til kampen var lik alle andre.

– Kamp er kamp og jeg går inn med samme innstilling uansett. Å få score er alltid gildt, og spesielt på en sånn dag, men for min del har det aldri betydd noe hvem som scorer. Det viktigste er at vi scorer som lag. Laget er definitivt det viktigste for meg.

Opprykkshåp og ran
Johannessen forteller at hun hele livet har hatt en kjærlighet for spillet og at hun ble sterkt inspirert av Norges OL-gull i Sydney i 2000.

– Jeg har spilt fotball siden jeg lærte å gå og jeg har alltid elska det. Fotball har stått i hodet mitt i alle år. Jeg har alltid hatt Dagny Mellgren som forbilde, helt siden hun avgjorde OL-finalen for Norge i Sydney i 2000. 5 år gamle Marthe ble rimelig engasjert framfor skjermen.

Opp gjennom årene i Bryne har det vært mange kjekke opplevelser, både på og utenfor banen, som ikke har gjort kjærligheten for spillet mindre.

– Det kjekkeste med tida i Bryne er alle menneskene jeg har truffet og alle de ulike spillerne jeg har fått spille, og spiller, med. Sportslig må det kuleste jeg har vært med på være å vinne serien i 2018 og få mulighet til å spille kvalik, selv om det ikke ble så kult til slutt. Håpet om opprykk og alt som fulgte med er likevel noe jeg sitter igjen med som et godt minne. Årets høydepunkt til nå var kanskje å avslutte vårsesongen med å ”rane” Vålerenga 2 for tre poeng på Intility Arena og feire med ropet ”I Oslo by der herjer vi” i garderoben.

Skademareritt og forskjøvet comeback
I februar 2019, under en treningskamp mot Amazon Grimstad, skjedde det som ikke skulle skje. En liten hekt med en Amazonspiller, som på ingen måte så dramatisk ut, samt at Johannessens fot hang igjen i kunstgresset i Sørlandshallen, endte katastrofalt. Hendelsen førte til store ødeleggelser i kneet, med skade på både korsbånd, leddbånd, menisk og et bein i låret. Legen rådet til å legge opp og sette en stopp for fotballkarrieren. 

– 2019 har vært det desidert tøffeste året i tida mi i Bryne. Jeg mista hele sesongen med skade og så at folk hver dag fikk gjøre det jeg hadde lyst til. Det var tungt.

Johannessen forteller om en krevende opptreningsperiode.

– Jeg møtte opp på fellestreningene hver dag. Etterpå trente jeg alene i et par timer i en kjeller for å trene meg opp. I perioder var motivasjonen på topp og jeg jobba steinhardt. Jeg prøvde å jobbe hardt hele tida, men av og til måtte jeg langt ned i kjelleren for å gjøre jobben. Jeg tror jeg takla det bra generelt, men jeg hadde mine stunder der jeg brøyt sammen. Men det hjelper ikke å ligge på sofaen å synes synd på seg selv, så det var bare å komme seg på treningssenteret og jobbe for å komme tilbake. Det hele var en lærerik prosess som på mange måter har gjort meg sterkere som person.  

Da comebacket nærma seg med stormskritt, ramma en uventa pandemi Norge og verden.

– Jeg var 5 dager fra å få spille min første kamp og få noen minutter, men så kom koronaen og comebacket ble forskjøvet på ubestemt tid. Det hjalp at jeg ikke lenger stod alene i situasjonen, men jeg fikk fremdeles ikke spille fotball som jeg ønska.

Det tok til slutt 2,5 år før comebacket var et faktum i en treningskamp mot Lura i slutten av juni 2021.

– Comebacket betydde egentlig alt, med tanke på hvor alvorlig skaden var og at jeg klarte å komme tilbake på et nivå som gjorde at jeg kunne spille fotball igjen. Da jeg henta Karina for å kjøre til kampen, hadde jeg over 130 i puls. Jeg lå til langt på natt og klarte ikke å sovne siden jeg fremdeles hadde så høy puls. Å gjøre comeback etter 2,5 år går nesten ikke an å beskrive.

Hvorfor ville du tilbake, tross legens råd?

– Fordi jeg følte meg ikke ferdig i Bryne. Jeg elsker fotball altfor mye og ønska å jakte den lykkerusen du får når du vinner en kamp, scorer et mål eller tar en tunnel på trening. Jeg var ikke klar for å gi fra meg gleden med fotballen og jeg visste at jeg var hard nok i ”nøtta” til å komme meg gjennom perioden. Det bestemte jeg meg for ganske tidlig. Det var ikke et alternativ å legge opp.

Treningsvillig målscorer
Siden februar 2019 har Johannessen bare vært borte fra én trening. Én eneste trening. Spissen er med andre ord svært treningsvillig og trekker fram treningsoppmøte som noe hun verdsetter i hverdagen.

– Jeg verdsetter folk som møter opp på trening for å gjøre det vi skal med kvalitet, men som også ønsker å ha det kjekt i pausene. Det er viktig å være seriøse og påskrudde når vi skal, men også at vi kan ha det kjekt mellom slaga.

Johannessen, som har scora 141 mål for klubben på de 200 kampene, trekker fram egentrening og instinkt som nøkkelen til suksess foran mål.

– Jeg tror at oppskrifta på å bli en målscorer er alle timene du legger ned utenom fellestreningene. Det handler om å skyte mye. I løpet av en trening får du kanskje maks et titalls avslutninger. Trener du alene, kan du fort få et par hundre. I tillegg er det viktig å ikke tenke for mye foran mål, men avslutte på instinkt. Men du må ha stått noen timer foran mål for å ha et godt instinkt.

Håp og drømmer for jente- og kvinnefotballen i Bryne FK
Nå håper Johannessen på videre utvikling av jente- og kvinnefotballen i Bryne FK og forteller engasjert om forhåpningene for de kommende årene.

– Jeg håper at alle grafer peker oppover og at klubben utvikler seg i riktig retning, forhåpentligvis enda raskere enn det den har gjort til nå.

Hun har store drømmer for satsingen på både jente- og kvinnefotball i klubben.

– Drømmen min er at alle jenter i Bryne FK skal blitt tatt på alvor på lik linje med gutter. Jeg håper at både jenter og kvinner skal få proffkontrakter og at Bryne skal klare å etablere seg i 1.divisjon, eller kanskje til og med Toppserien, i løpet av noen år.

Hva kan unge, lovende spillere lære av deg?

– Kanskje jeg kan være et forbilde på arbeidsmoral, pågangsmot og kjærlighet for klubben.

Nå gjenstår 6 kamper av sesongen og Johannessen håper laget kan fortsette å ta steg.

– Jeg håper vi kan fortsette utviklinga vi har hatt og vise at vi neste år ønsker å kjempe helt i toppen. Så venter en vinter med hardkjør og gode treninger inn mot ny sesong, så får vi se i januar hva fotballsesongen 2024 bringer.